Noors Lapland: Nordland

 

Wandelroutes in Nordland

Aansluitend op de Zweedse Abisko-Kebnekaisefjällen liggen de Narvik fjellen. Dit berggebied kent een netwerk van lokale routes die onderdeel uitmaken van de 550 km lange Nordlandsruta die loopt van Bjørnfjell bij Narvik in het Noorden tot Hattfjelldal even ten noorden van Børgefjell in de provincie Helgeland in het Zuiden.

Het Noordelijke deel van de route valt samen met de Nordkalottroute

Nordlandsruta

In mehreren Jahren haben die verschiedenen Touristvereine an einer zusammenhängenden Wanderroute durch ganz Nordland gearbeitet. Von Hellemobotn, nordöstlich von Bodø, aus geht diese Route über Narvik Touristvereins Routennetz nordwärts, und kann im Routennetz des Troms Touristvereins fortgesetzt werden. Um von Hellemobotn südwärts zu wandern muss man die Grenze nach Schweden kreuzen, wo eine gut markierte Route Sie via mehrere Hütten, zurück nach Norwegen und Sulitjelma Touristvereins Sorjushütte führt. Von dort aus gehen T-markierte Routen von Hütte zu Hütte bis zur Krukkistua im südlichen Saltfjell-Massiv. Von dort aus wählen sie entweder den Pfad südwärts durch das Bjøllådal und Tespdal nach Bjøllånes oder ostwärts durch das Raudfjelldal nach Bolna. Beides sind relativ lange Wanderungen. An der Route nach Bolna liegt eine winzige primitive Hütte, die äusserst sparsam eingerichtet ist. Von Bolna aus können Sie wiederum entlang T-markierten Routen südwärts wandern zur Virvasshütte und anderen Hütten des Rana Touristvereins. Bjøllånes ist für Wanderer eine Endstation. Das Dorf befindet sich an der E-6 und der Eisenbahnlinie (Station Hjartåsen). Bron: Touristverein der Region Bodø (Bodø og Omegns Turistforening, BOT)

 

Hieronder geven we een beschrijving van de verschillende etappes. De tekst is geleend van de Narvik & Omegn Turistforening (NOT)

 

Rute 1: ROMBAK ST. - BEISFJORD

15 km, *, 4 t, ikke merket løype.
Alt A
Til Rombak kan du ta toget fra Narvik, eller kjøre inn Rombaken. Her fra er det bomvei opp til stasjonen. Fra Rombak stasjon følger du veien til Ytre Sildvikskar. Derfra syd/sydvest forbi Rundtinnvann (570 m). Videre sydover til Norddalen og vestover ned Stublidalen til Beisfjord.
Alt B
Som ovenfor til Langvann. Derfra i vestlig retning, forbi Ytre Sildvikskar, og sydvest ned Mølnelvdalen. Her er det meget god sti.
Info: Du kan få med deg litt moderne krigshistorie på veien. Det er tyske stillinger fra 1940 i fjellsiden ovenfor Grenersenlia, 1 km øst for løypa. Du kan også finne restene etter kopperkis-skjerp ved Mølnelva på brekket ned mot Beisfjord.

Rute 2: ROMBAK ST. - NARVIK

20 km, ****, 5t , ikke merket.
Fra Rombak st. følges vei frem til ytre Sildvikskar. Derfra sørvest til Ytre Sildvikvann, og nordvest til Tøttavann. Videre vestover opp Tøttakråa og på skrå opp mot nordsiden av Beisfjordtøtta. Dette partiet er luftig, og her er mye løst fjell. Følg fjellsiden frem mot TV-masta på Fagernesfjellet. Her kommer du inn på sti fra «Tredjetoppen» (1254 moh). Stien følges ned til øvre fjellheisstasjon, og siden kan man følge anleggsvei ned mot byen. Turen er stort sett umerket. Noe gammel merking kan finnes. Turen anbefales kun for godt vante fjellfolk og i godvær.

Rute 3: BJØRNFJELL ST. - KATTERAT ST. ("Rallarveien")

9,5 km, *,4 t, fin familietur, kulturopplevelse.
Start fra Bjørnfjell stasjon. Kryss jernbanelinjen og følg veien vestover gjennom et hytteområde. Veien varierer i bredde fra bred kjerrevei til en vanlig sti. De få stedene veien deler seg må du fortsette på den veien som går nærmest jernbaneskinnene. Ved den gamle Norddalsbrua er jernbanetraseen lagt noe om. Dette berører i liten grad Rallarveien. Veien snor seg langs fjellsiden, over et idyllisk platå frem til «utsikten» som gir et fantastisk panorama nedover den frodige Fagerlia, jernbanen og den dype dalen. Følg veien nedover lia. Noen få steder har veien rast ut, men er stort sett bygget opp igjen. Skinnegangen krysses. Fortsett på god vei/sti ned til elva krysses over ei bru. Herfra kan du ta oppover til Katterat stasjon.
Det er få stigninger på veien. Trillevogn for barn kan med litt velvilje og løfting brukes. Se ellers egen artikkel om Rallarveien.

Rute 4: KATTERAT - HUNDDALEN

Alt 1
12 km, *, 3t, merket løype.
På Katterat starter en vei ved tunellen øst for stasjonen. Følg veien opp dalen. Ved enden ligger det et hus som tilhører Nordkraft (ser ut som en enebolig). Gå videre 800 m sørvest til krysset Hunddalen/Doaresvaggi hvor NOTs hytter ligger ved høyde 700, og like ved elva. Fra Sørdalen er det storslagen utsikt mot Sealggacohkka- og Storsteins-massivet i sør.
Alt 2
Fakta: 14 km, 4t, **, noe gammel merking.
Start med å klatre rett opp en stige i fjellveggen rett overfor Katterat stasjonsbygning. Herfra sti/løype opp til Karlsenvann (685 m) ved Hunddalstoppen. Derfra sydover langs Langryggen og ned til Sørdalen når en er kommet på høyde med Detasjementhøyden. Videre langs anleggsvei til hyttene ved krysset Hunddalen/Doaresvaggi (se ovenfor).
Merk:
Skal du direkte sørover mot Cunojavri kan du vade Hunddalselva ved Passmyra. Følg videre merket sti gjennom Djevelpasset sørover og inn i Oallavaggi.
Vintertrase: De fleste velger å følge veien også vinterstid. Pga rasfare anbefales det ikke å gå gjennom Djevelpasset vinterstid. Følg tur 4 til Nordbergryggen og deretter tur 7.

Rute 5: HUNDDALEN - BEISFJORD

20 km, ***, 7t, delvis merket løype
Fra hyttene går du østover langs nordsiden av elven frem til Basejavri. Passér nordsiden av Basejavri. Derfra nordvest til vannskillet ca. 1000 m.o.h. Nedover på sørsiden av vann 722, kryss elven fra dette vannet og følg nordsiden av elven mot Sørbotn frem til Stublidalen. Sti og kjørevei går ned til Beisfjord langs nordsiden av Stublidalen.
Merk: Denne ruta egner seg best vinterstid mens ennå snøen bærer godt nede i Beisfjorden. Ruta anbefales ikke sommerstid til andre enn svært fjellkyndige folk, gjerne med stegjern. Spesielt kritisk er det i område sør for Vombtind, der man må passere et is-område som skrår ned i Helligvann. Forøvrig går løypa delvis i svært vanskelig terreng, og den bør generelt sett unngås under ugunstige vær- og føreforhold. Ruta er dårlig merket.
Info: Bemerk tydelig bergartsgrense i Vombtindens sydside. På vestsiden ser du lys grå granitt, mens du mot øst ser rustrøde vulkanske sedimenter. Dette tilhører de eldste bergartene i området. De er ca. 1,8 millioner år gamle.
Ved Basejavri (Helligvann) får du se noe av vårt mest alpine landskap med en vill natur av høye topper og isbreer som nesten ligger ned i innsjøen.

Rute 6: HUNDDALEN - LOSSI

22 km, ***, 8t, delvis merket løype.
Sommerstid vades elva rett nedenfor demningen ved damvokerboligen ca 800 m fra hyttene. Herfra går du gjennom Doaresvaggi. Over elv ved Sealgasjavris vest-ende. Videre vestover mot Leirvatnet (851). Stigning sydover langs østsiden av isbre mot høyde 1116. Videre syd/sydøst og ned i dalføret mot bukt i Lossivann. Herfra følges østsiden av vannet fram til Lossielven. Hyttene ligger ca. 1,5 km nedenfor, og på elvens østside.
Info: Gjennom Doaresvaggi (Tverrdalen) har du et mektig utsyn mot sør over Storsteinstoppene og breen som speiler seg i Sealgasjavri.
Fra vestenden av Sealgajavri og videre mot Lossi går løypa på eldre, vulkansk berggrunn. Den rustrøde overflaten er en indikasjon på at fjellet inneholder flere metalliske jern/svovelforbindelser, som f.eks. bly, sink, kopper, svovelkis, magnetkis, gull og sølv. Der det er tungmetaller, som f eks kopper, i fjellet vokser fjelltjæreblom.

Rute 7: HUNDDALEN - CUNOJAVRI

18 km, ***, 6t, merket løype
Sommerstid vades elva rett nedenfor demningen ved damvokerboligen ca 800 m fra hyttene.
Alt. 1
Fra hyttene går du østover ca. 2 km til Nordbergryggen. Oppstigning til Oallavaggi langs Nordbergryggen. Videre i sydlig retning gjennom Oallavaggi til østenden av Sealgajavri. Derfra de siste 8 km i syd/sydøstlig retning langs Sealgajohka og fram til Cunojavri-hyttene.
Midt i Oallavaggi har foreningen en kvilebu (se hytteopplysninger). Denne kan være vanskelig å finne i dårlig vær. Tips: Hold godt øst gjennom dalen. Bua ligger under svarte flåg i Oallacohkka.
Alt. 2
Fra hyttene går du gjennom Doaresvaggi til Sealgajavri. Videre øst-sørøst langs vannet til man kommer inn på tur 6. Delvis merket.
Info: Fjellområdene øst og syd for Narvik byr på mange muligheter for botanisk interesserte fjellvandrere. Her finnes mange bisentriske arter. På strekningen Katterat - Cunojavri vil man på flere plasser treffe på reinroseheier med den typiske fjellflora som følger med denne kalkplanten (Drysaflora). Snesøte og bergveronica finnes her, bare for å nevne noen av fjellets vakreste planter.

Rute 8: CUNOJAVRI - BJØRNFJELL ST.

42 km, ****, 12t, godt merket løype på svensk side.
Fra hyttene østover og inn på godt merket svensk løype i stigningen mot Sjangeli. Ned til Valfujavrrit og deretter gjennom Dossagevaggi til Katterjaure.
Alt 1: Videre langs merkingen fram til Katterjokk hpl. 4 km øst for Bjørnfjell st.
Alt 2: Alternativt fra Katterjavrre vestover og siden nord til Bjørnfjell st. Tur-fakta: Samme som ovenfor.
Merk: På denne rute finnes det vindskydd (hvilebu) på svensk side i Valfodalen og ved Jerbele.

Rute 9: CUNOJAVRI - LOSSI

18 km, **, 5t, merket løype
Følg merket løype vestover gjennom Cunovuopmi frem til Norddalen kraftverk (vann 639).
Alt 1: Herfra kan du følge veien vestover mot Stasjonsholmen. Derfra på merket sti i nordlig retning over hengebru og deretter opp mot Lossivann. Hyttene ligger ved Lossielva ca. 1,5 km nedenfor Lossivann.
Alt 2: Fra kraftverket, følg umerket trase på nordsiden av dalen østover et par kilometer, og ta så oppover i retning mot Lossivantnet. Oppe på platået kan du holde høyde ca 720 m frem til hyttene.
Tur-fakta: Samme som ovenfor, men delvis merket løype.
Vinterstid følger man stort sett sommer-traseen nedover til kraftverket. Herfra renner man gjerne i elvedalen, og tar relativt tidlig på skrå oppover mot hyttene for å unngå bratt stigning på slutten.
Fra Lossihyttene og ned til Skjomdalen: Merket løype ned til Cunojohka. Hengebru over elva. Vei fra Stasjonsholmen ned til Skjomdalen. Ikke brøytet på vinteren.
Info: Ruten fra Fjellbu til Cunojavri går gjennom en skogrik dal, først delvis gjennom furuskog og siden gjennom frodig bjerkeskog med trær av anselige dimensjoner så langt til fjells. Videre oppover dalen, fra Steinelva og oppover, finnes store ansamlinger av den lyserøde fjellsmellen (Silence acaulis).

Rute 10: CUNOJAVRI - SVERIGE/UNNA ALLAKAS

7 km, *, 2t, merket løype
Følg løypa som går i en «halvsirkel», gjennom et krattområde fra hyttene østover mot Riksrøys 263. Herfra er det en godt merket sti til Unna Allakas (1,5 km fra grensen) og videre inn på det svenske turnettet.

Rute 11: LOSSI - BEISFJORD

25 km, ***, 8t, merket løype.
Gå nordover fra hyttene, langs østenden av Lossivatn og gjennom Nihkevaggi. Drei nordover og nedover Skamdalen. På vestsiden av elven er det merket løype ned til Skamdalsvatn. Derfra vei fram til Beisfjord.
Dette er en grei tur også vinterstid. Nedkjøringen til Skamdalsvatn kan være bratt, og ved mye snøfall bør du være obs på mulig rasfare.

Rute 12: LOSSI - CAIHNAVAGGI

Følg merket løype ned fra hyttene. Lossielva vades eller man går tørrskodd på steiner over. Vær obs på at denne elva kan være vanskelig å passere med mye overvann fra Lossivann. Over Cunojohka er det hengebru. Følg stien frem til veien, og deretter videre langs veien oppover til demning ved Norddalen kraftverk. Følg merket løype lang sørsiden av dalen mot Steinelva, og gå så bratt opp til brua ca. 50 m ovenfor fossen i Steinelva.
Alt 1:
18 km, ***, 7t, merket løype
Etter bro-passering, skrå igjen ned mot dalbotnen og følg løypa langs sørsiden av dalen. Drei deretter sørlig. Ta oppover mot sørvest langs dalsiden, og brekk innover i Caihnavaggi. Følg nordvestsiden av dalen frem til vann 1004.
Alt 2:
16 km, ***, 6t, merket løype.
Etter bro-passering over Steinelva, skrå opp fra elva og innover sørøstlige side av Steinelvdalen. Passér vannskillet ved vann 1237. Videre ned over en liten snøbre til nordøstenden av Caihnajavri (1091). Løypa skrår videre østover ned til vann 1004 hvor hyttene ligger.
Info: I Caihnavaggi sees to tydelige endemorener hvor store løsmasser ligger på tvers av dalen, altså i fronten av en tidligere isbre.

Rute 13: CUNOJAVRI - CAIHNAVAGGI

12 km, **, 4t, merket løype
Bru over Cunojohka ca. 2 km nedenfor utløpet fra Cunojavri. Videre på merket løype i sørvestlig retning over Gallanjohka (vades) og bru over Kalikselva/Caihnajohka. Etter bropassering, ta kurs nokså rett sydover og litt oppover langs åssiden. Følg nordvestsiden av dalen. Hytta i Caihnavaggi (navnet betyr trolig Hakkespett-dalen) er ved nordvestbredden av vann 1004.

Rute 14: CAIHNAVAGGI - GAUTELIS

12 km, ***, 4t, merket løype.
Gå sørover på vestsiden av vann 1004. Elva vades. Gå videre sørover på østsiden av vann 1094. Følg skaret, vanligvis over en liten snøflekk. Derfra sørvestover fra turens høyeste punkt, forbi brevann 1199. Videre sørvest under Trehakfjellet. Fra Trehakvann går du sørover til hyttene som ligger på nordøstbredden av Guovdelisjavri.
Info: På turen gjennom Caihnavaggi kommer man opp i høyfjellet ved overgangen til Guovdelisjavri. Her passerer man isbreer, og langs kanten av dem finner man issoleie (Ranunculus glacialis), og ved iskalde bekker finner man snesoleie (Ranunculus nivalis). Langs rutene i området Katterat -Cunojavri - Lossi - Caihnavaggi finner man mange arter Saxifraga, og blant dem den vakreste av dem alle, Saxifraga cotyledone, også kalt bergfrue eller fjelldronning. Det finnes også mange gentina-arter og blomstrende lyng.
Info: På høyden mellom Cainhavagge og Gautelis passerer du vårt høyeste løypepunkt. Området er svært spesielt og fascinerende. Det består for det meste av forvitret stein, og ligner på et månelandskap. Nordover har du nå et flott utsyn over Caihnavaggi og litt lengre frem har du like fint utsyn over Gautelisvann og fjellheimen i sør.

Rute 15: SKJOMDALEN - GAUTELIS

27 km, ***, 9t, delvis merket løype.
Det er sommer-åpen bilvei fra Skjomdalen og helt frem til Guovdelisjavri. Du kan imidlertid fortsatt gå den «gamle» stien opp til fjells:
Start ved Fjellbu. Gå opp langs og til venstre for kraft-traseen til Rundtuva og herfra til Kobbelv bru. Derfra i øst-sydøstlig retning til Kobbvann. Fra Kobbvann følges vei opp og videre mot først en stor og siden en liten demning på Guovdelisjavris nordvestbredde. Rett nedenfor overløpet (liten demning) er det ei bru. Herfra merket løype frem til hyttene som ligger omlag midt på vannets nordøst-bredde.
Vinterstid velger mange å følge veitrasen opp alle sikk-sakk-svingene mot Sørdalen. Oppe på platået går man i retning Ipto, dreier inn mot Kjøris, følger Kjørisdalen og går over Kjørisvannene (OBS: Se avsnitt om svak is pga regulerte vann), går langs Gautelisfjells nordside, krysser over isen ved trangen og går på land frem til hyttene. Dette er en lang og krevende tur, spesielt på trått føre.

Rute 16: GAUTELIS - SVERIGE/HUKEJAURE

17 km, **, 6t, merket løype.
Merket løype sørøstover fra Gautelishyttene langs Guovdelisjavri. Bro over elv ved utløpet fra nedre Guovdelisjavri (918 m). Følg så merket løype videre sørover mot Sverige. Sør for Rr 259A er løypa lagt om. Den går nå rett inn i Sverige, og er her godt merket på nordsiden av Vanasjavri og Hukijavri. Bemerk at brua som krysser Kärpelelva (Gearbiljohka) over utosen, tas inn på høsten og settes ut på våren.
Info: Riksrøys 259, dvs innerst i spissen i sørøstenden av Gouvdelisjavri kalles «Ivarsteinen». Hvilken vandrende Ivar som her har fått sin evige bauta, vet vi ikke. Ivarstein er også Riksmerke nr. 317. Ved grenseoppgangsforretningen mellom Norge og Sverige i 1763 ble det på steinen hugget ut kongekronene og initialene til Kongen av Danmark-Norge, Fredrik V, og Kongen av Sverige, Adolf Fredrik, samt årstallet 1763 og No 259.

Rute 17: GAUTELIS - SKOADDEJAVRI

17 km, **, 5t, merket løype.
Følg løypa fra Gautelishyttene frem til demningen på vannets nordvestbredde. Her kan du gå over dem minste overløpsdemingen, eller over bru rett nedenfor. Følg veien videre over ei stor deming, og ta siden veien opp fra vannet. På høyden like overfor vannet starter stien inn til Skoaddejavrre. Følg merket løype i sørvestlig retning langs foten av Gautelisfjellets nordside. Deretter forbi sørsiden av vann 1032, videre vestover vannskillet og ned til Skoaddejavri. Hyttene ligger på nordøstsiden av vannet.
Vinterstid følger man gjerne land langs vannet og utover den landtungen som nesten deler Gouvdelisjavrri i to. Her krysses vannet. Vær obs på at også dette vannet er regulert. Det kan derfor være store sprekker i isen. For øvrig henvises til eget avsnitt om hvor isen kan være usikker. Følg nordsiden av Gautelisfjell og brekk sørover, for å følge sommertraseen.
Info: Ved nordøst-siden av Kjørisvatn vil en se flere rester etter kobberskjerp.
I vestsiden av Gautelisfjell var det gruvedrift etter gull i 1922-1923. Malmen ble fraktet ned Kjørisdalen og til Elvegård med hest og slede. Gullgehalten var uvanlig stor, men driften ble innstilt etterhvert. Synlige spor i terrenget er varder, steinmurer, gruvesynker og gruvestoller. (OBS: Gruvesynkene er meget farlige. Flere er dype og helt/delvis fyllt med vann).

Rute 18: SKOADDEJAVRI - SITAS

22 km, **, 6t, merket løype.
Fra Skoaddejavri følger løypa stort sett langs riksgrensen og passerer sørsiden av vann 1027 mot Rr 256. Hefra nordvest langs rygg (høyde 810) og ned mot veien. Videre langs vei forbi Kjårda. Passér bom og følg veien langs Siidasjavri frem til Sitashyttene som ligger få meter nedenfor veien.
Info: Området rundt Skoaddejavri har spor etter samisk aktivitet. Ved vestsiden av vannet, omlag midt på, sees tydelige spor etter fangstanlegg og/eller boplasser.

Rute 19: SØR-SKJOMEN - SITAS

15 km, ***, 5t, merket løype.
På vestsiden av elva i Skjombotn følges gårdsvei sørover ca. 300 m. Derfra på merket sti opp lia. Hard oppstigning. Løypa dreier mot sørøst inn dalen (snøskaret) og opp til vannskillet. NB: Vær obs på stor rasfare her vinterstid. Videre på skrå langs til Middagsvannets vestside. Derfra sørvestover forbi Forsvann (623), hvor vei følges ca 1 km fra nordvestenden av Siidasjavri. Hyttene ligger ca. 30 meter nedenfor veien.
Info: Ved Sitas vokser den staselige planten Kongsspir i store mengder.

Rute 20: SITAS - PAURO

23 km, ***, 8t, merket løype.
Fra Sitashyttene følger du veien inn til enden av Siidasjavri. I nærheten av et pumpehus starter merket løype langs sørsiden av Filtinden. Drei sørvestover ned til Baugevann. Følg sørøstsiden av Baugevann. Bru over Baugeelva ca 500 m fra utløpet. (NOT har ei sikringshytte her, se hyttebeskrivelsen). Paurofjell rundes (inn på svensk side). Skrå ned til Bourojavri. Hyttene ligger ca midt på vannets nordside, ved første trange (der to lange nes - ett fra nord og ett fra sør nesten møtes).
Vinterstid går man gjerne rett over Siidasjavri og østover inn i Sverige. Her følger man land til landskapet begynner å flate ut. Vanligvis følges den retteste og enkleste traseen inn mot Bovrojavrri.
Info: Du møter et fantastisk skue når du runder Paurofjell og får se det mektige Gihccecohkka-området. Fra å ha vandret i et ganske karrig område vil du nå langs nordsiden av Bovrojavri finne rike plantesamfunn med mange kalkkrevende arter.

Rute 21: PAURO - SØRFJORDEN/TYSFJORD

20 km, **, 7t, delvis merket
Fra Paurohyttene langs Bovrojavri og langs delvis merket løype til nordsiden av Skogvatnet (750). Drei sørvest, over Baurifjell til Tverrelvhalsen. Du kan herfra følge Nordkrafts scooterløypemerking ned demning ved Brynvatn (515). Anleggsvei fra nordvest-enden av Brynvatn og ned til Sørfjorden. Her nede har Nordkraft en kraftstasjon. Båtskyss ut fra Sørfjorden må avtales på forhånd. Det finnes ei gammel merking fra hyttene og omlag til Skogvatnet.

Rute 22: SØRFJORDEN - RØYSVATN

28 km, ***, 9t, umerket
Privat båtskyss må påregnes fra Kjøpsvik til Sørfjorden. Fra kraftstasjonen går det vei opp til Brynvatn. Demningen passeres. Gå rett sørover. Det er båt på hver side av kanalen ved Kjerringvatn (trolig bru fra sommer 1999). Hytta her tilhører Sørfjordfjellet hytteierforening (nøkkelutlån tlf 75 77 45 00 linje 185). Fra hytta går du sørover og følger Svartelva på østsiden til du kommer til Svartvatnet og Dappa (samisk: «stengsel»). Turen går opp Svartelva, sørøst og langs sørsiden av Bjørntoppen. Her er gammel røysing som kan følges fra Brynvatn til grensen.
(NB: Elva kan være umulig å passere i juni-august. I denne tiden må du gå over deminga ved vestenden av Kjerringvatn, følge vestsiden av Svartelva og Dappa, og gå til Krokvatnet. Videre følger du røysing som viser vei til grensen).

Rute 23: PAURO - RØYSVATN

28 km, ***, 9t, merket
Gå sørover langs nes, kartref 844 836, over vann med dragtau og båt, videre mot bru over Naide, kartref. 836 464. Så sørøst mot Rr 252. Her møter du på svensk merking som følger østsiden av Naitetjåkka mot Pajep Skuokejaure (699), hvor Mankojåkka vades i delinga. Løypa følger nå Skuokejaure med bro over Svartijåkka. Etter brua følger løypa i nordvestlig retning langs sørsiden av Svartijaure. Oppstigning mot Riksgrense og ned mot hytta som ligger mellom Bjørnvatn og Røysvatn.

Rute 24: RØYSVATN - HELLEMOBOTN

35 km, ****, 14 t, ble merket høsten 2000.
Turen mot Hellemobotn er preget av vad og noen elver. Husk å beregne ekstra tid for vading. I flomperioder kan det i verste fall hende du ikke kommer over to av elvene. Du bør regne med en overnatting utendørs på turen.

Fra hyttene går du sørøst og passerer grensen ca 1 km nord for Rr 251. Videre sørøst, med dreining mot sør og seinere sørvest bratt ned til vad over elv mot Sårkåjaure (ca 7550 3530). Herfra mot sørøst, opp mot høyde 750 som passeres på østsiden, og ned sørover til vad over Rikketjåkkå (ca 7450 3240). Videre øst for høyde 992 og Jigegnábrá. Ned skaret rett øst for høyde 826 og sørøst langs elv som ved middels og høy vannstand må vades: Enklest ved elveoset (ca 7340 2850). Sørover langs dalsiden vest for vassdraget Kaisemierrjåkkå. Her er fin utsikt over vassdraget. Løypa er merket helt ned til ruten mellom Hellemobotn og Vaisaluokta (7465 2248).

Det er fint å telte i dette grenseområdet, eller du kan tilbringe natten i ulåst gamme (ca 6780 2270), ved siden av "Kanonen" i enden av canyonen. Stien fører deg ned til Hellemobotn i et fantastisk naturområde.

Merkingen på ruta Røysvatn og ned til løypa Hellemobotn-Vaisaluokta er enkelte steder litt mindre tett enn normalt. Det er mulig å se fra varde til varde. Der det er nødvendig og ved kursendring er vardene tettere. Antall varder på strekningen er ca 110.

 

Bron: Narvik Mountain Hiking Organisation (Narvik & Omegn Turistforening (NOT))

 

Nationale Parken

De provincie Nordland kent twee Nationale parken:

 

Rago National Park is located north of Fauske. Follow the E-6 and then look for the bridge Trengsel Bru. The park has two cabins. Storskoghytta cabin by Storskogvatnet lake has four beds and is unlocked. The other, Ragohytta cabin, is in the far eastern section of the park. It has two beds and is unlocked. Use of the National Parks' cabins is free.

Rago is Norways most inaccessible national park. Rago National Park is dominated by a wild dramatic mountain landscape with deep ravines and great boulders. The flora is rather poor but includes some rare mountain plants. Wolverine and beaver breed here, while the lynx visits occasionally. Rago abuts the Swedish national parks of Padjelanta, Sarek and Stora Sjöfallet, covering a combined area of 5,700 km2.
Meer informatie

 

Saltfjellet/Svartisen National Park covers most of the central eastern Saltfellet mountain area, but also extends west beyond the Svartisen glacier to the coast.

Saltfjellet-Svartisen National Park was created to protect a rich and varied stretch of country with fjords, fertile valleys, limestone caves, and perpetual snow and ice. Svartisen glacier is the largest ice-sheet in Northern Scandinavia, covering 370 km2. The limestone bedrock supports a rich flora with many rare species. The traditional reindeer-herding areas include an outstanding collection of Saami monuments.
Meer informatie

 

Aanvullende sites

 

email

contact

wie ben ik

 

Advertenties van Google: